Hvis målet er god kristendomsundervisning i et religionsfag som er felles for alle elever, kan KRLE med 55% kristendom vise seg å fungere mot sin hensikt. Det kan sette på spill noe som fungerer godt med RLE, uten å avhjelpe utfordringene.

Noe settes på spill
Dagens RLE-fag har noen kvaliteter som kan mistes med KRLE. RLE har på mange måter «satt seg» som et samlende fag. Tros- og livssynsminoriteter opplever ikke at faget gir en uforholdsmessig overrepresentasjon av ett livssyn, og fritak benyttes i liten grad. Slik fungerer RLE som et samlende fag der alle elever kan få viktig forståelse og et godt grunnlag for dialog. Undersøkelser viser at elever verdsetter faget både fordi det hjelper dem å forstå verden og hverandre, og fordi religion har en viktig identitetsdannende funksjon (Øystein Brekke og Sylvi S. Hovdenak i Klassekampen 12. august 2013).

I dag fyller kristendom rundt en tredel-firedel av faget hvis vi ser på antall kompetansemål i læreplanen og sideantall i lærebøker. Fordelingen varierer selvsagt i lokalt tilpasset undervisning, men 55 % ser ut som en reell økning selv om KrF sier noe annet. Hva kan konsekvensene bli av endringen til KRLE?
Det kan diskuteres om så stor kvantitativ forskjell ikke må innebære kvalitative forskjeller. Elevene vil bli godt kjent med én religion, mens de får en smak av andre. Denne endringen vil kunne reaktualisere ønsker om fritak og dermed gjøre at færre deltar i faget som helhet. Slik kan bestemmelsen om mer kristendom faktisk føre til mindre kristendomsopplæring for mange.

Det å lansere faget uten høringsrunder, er også problematisk. KRLE-endringen gir en dårlig opplevelse for livssynsminoriteter som ikke blir hørt, og gir mindre rom for dialog, som blant annet Anne Sender skrev i Morgenbladet 11.10. Ulike tros- og livssynssamfunn og læringsinstitusjoner bør være selvsagte dialogpartnere i arbeid med å endre skolens religionsundervisning hvis bred forankring, tillit, god dialog og faglighet er et mål. Både Ungdommens kirkemøte, biskoper, prester og fagteologer har reagert negativt fordi bred forankring og godt grunnlag for dialog vurderes som viktigere enn at egen religion får dominerende plass.

Dagens utfordringer
Hvis KrF og den nye regjeringen ønsker å forbedre RLE, er det flere utfordringer å ta tak i. En av de største er lærernes kompetanse. Siden RLE ikke er obligatorisk i lærerutdanningen, vil nyutdannede lærere ha beskjeden kompetanse i faget om de ikke selv har valgt å fordype seg i det. Mange lærere er også utdannet for et annet fag, det gamle kristendomsfaget. RLE er i tillegg et fag som er utfordrende fordi en ideelt sett skal ha undervisning som kan fungere samlende og ikke være forkynnende, samtidig som den skal være variert, med rom for eksistensielle spørsmål og innsikt i religiøs praksis, slik at det blir god læring. Faget som helhet må også sikres nok tid.

De nåværende læringsmålene i kristendom er omfattende. Elever som når disse målene, kan faktisk mye om kristendom. Å arbeide for bedre undervisning gjør at disse målene kan nås, mens større andel kristendom verken øker lærernes kompetanse eller stimulerer pedagogisk utviklingsarbeid. Endringen til KRLE kan kanskje til og med føre til at færre studenter velger faget hvis det ikke oppleves å reelt gi innsikt i religiøst mangfold og grunnlag for dialog.

Religionens plass i skolen
KRLE må sees i sammenheng med en større diskusjon om hvorvidt det religiøse skal ha en plass i det offentlige og innenfor skolen. Mange stemmer tar til orde for en livssynsnøytral, i betydningen sekularistisk, skole. Kristendom er selvsagt den religionen norske elever skal lære mest om, men signalene med KRLE kan oppfattes som et uttrykk for kristenhegemoni. Dette kan trigge eller forsterke ønsker om nøytralitet hos mange.

Utfordringen er å finne en vei der det religiøse kan ha en plass i skolen og hvor religionsundervisningen er samlende og god. I «Det livssynsåpne samfunn» (NOU 2013:1) påpekes verdien av religiøs praksis i samfunnet, utvalget mener at en må tåle å bli eksponert for andres religionsuttrykk i det offentlige rom og vektlegger likebehandling av religioner. I dette er det mulig å se konturene av en farbar vei mellom det sekularistiske og det som kan oppleves som kristen-hegemonisk.

Hvis en på sikt ønsker en skole med rom for det religiøse og et samlende religionsfag der alle elever får god opplæring også i kristendom, virker det som en bør velge andre tiltak enn å innføre KRLE.

Gunnfrid  Ljones Øierud,
Rådgiver, IKO - Kirkelig pedagogisk senter