I et fullsatt auditorie på Menighetsfakultetet en onsdags morgen, var nesten 150 ansatte i kirke og organisasjoner og frivillige samlet for å lære mer om Tweens.

Tweens er et engelsk begrep, som enklest kan forklares som barna som er i en overgang mellom barn og ungdom. Ordet er satt sammen av «teen» og «between», og er blitt et samlebegrep for barn mellom ni og tretten år.

«Fokus: tweens»

Konferansen «Perler for Tweens» er en oppfølger etter boken om samme tema, «Fokus: Tweens», som er en bok utarbeidet i samarbeid mellom IKO – Kirkelig pedagogisk senter og Blå Kors Norge. Boken har fått støtte fra Helsedirektoratet.

Konferansen hadde som mål å være en arena for å dele erfaringer, med en dyp faglig kompetanse fra forskningen. Takket være et godt utvalg foredragsholdere fikk konferansen et bredt nedslagsfelt.

Konferansens ledere var Heidi Andersen fra IKO og Gaute Brækken fra Blå Kors Norge.

 Ranya Karlsen er menighetspedagog og var en av deltakerne på seminaret.

– Det var uten tvil det beste kurset jeg har deltatt på på mange år, sier hun.

Hun vil gjerne trekke frem bredden i alt det deltakerne var gjennom i løpet av dagen.

– Jeg sitter igjen med så mye i mange ledd. Ikke bare i arbeidet mitt med Tweens, sier Karlsen.

Hun likte godt at kurset var et samarbeid mellom IKO, Blå Kors og Menighetsfakultetet, noe som ga det en faglig og praktisk tilnærming.

– Det var spot-on!

Være den ene som ser de

Ingeborg Ørjasæter, rådgiver for Blå Kors, holdt dagens første foredrag. Ørjasæter er utdannet sykepleier med videreutdanning i sexologi, og har lang erfaring med å jobbe med barn og familier.

Hun hadde tatt et dypdykk i å finne ut nettopp hvem disse tweensa er.

– Barn i den alderen er nesten like forskjellige som de er mange, begynte Ørjasæter.

Det handler fra tidlig alder om identitetsbygging i trygge omgivelser, og da trenger barna trygge voksne å forholde seg til.

Hun la stemningen med å sitere en av Trygve Skaugs nyeste låter, «Skuddsikker», som handler om hvordan han bare er en pappa men ønsker så sterkt å beskytte barna.

– Og jeg er bare en mamma, og bare én person. Men så hører vi ofte om hvordan det er den ene personen som kan gjøre en stor forskjell i noens liv, forteller hun.

Mye har forandret seg, og som Ørjasæter presiserte, var hverdagen for en tween da hun var ung, noe helt annet enn den er i dag.

Brukte egne erfaringer

Felles mellom alle foredragsholderne på dette seminaret, var hvordan alle sammen brukte sine egne erfaringer, sine egne observasjoner, og sine egne feil og mangler til å diskutere trosopplæring blant unge.

Det skapte en helt spesiell stemning i salen, der folk nikket, lo, fikk en tåre i øyekroken, og reagerte med motargumenterende spørsmål.

– Opplegg for tweens betyr ikke tidsriktig og kult. Men heller å bygge en trygg arena hvor de kan finne sin plass og bli sett, avsluttet Ørjasæter med.

Egen gudstro i trosopplæring

Kristin Graff Kallevåg har forsket på kirkelige ansatte som jobber med tweens. Hun var en av flere som fikk inn en god faglig tyngde under denne konferansen.

Hun har sett på hvordan gudstroen til de ansatte har hatt innvirkning på deres trosopplæring.

Det hun merket var at veldig mange bruker historier fra sitt eget liv inn i trosopplæringen.

– Jeg tror det er viktig at vi bruker den kunnskapen vi har om at vi syns noe er viktig på grunn av vår historie, til å gjøre oss åpne om at andre har et annet behov i forhold til deres historie, sier Kallevåg.

Flere av deltakerne reagerte svært positivt til en god variasjon mellom det praksisnære og forskningen.

– Det var godt å høre en forsker si det samme som jeg har tenkt, sier deltakeren Ranya Karlsen.