Det var godt oppmøte på vårens kurs for barnehageansatte på IKO. Deltakerne var ansatte i ulike roller med både lang og kort erfaring fra menighets og organisasjonsbarnehager rundt om i landet. Sammen var de hos IKO for å lære mer om bruk av bibelfortellinger i barnehagen. 

Les mer om IKOs barnehagekontor her 

Før lunsj fikk deltakerne et foredrag om bibeltolkning og hvordan vi selv og kulturen vi er en del av preger hvordan vi leser og bruker Bibelen. Det var IKO-rådgiver Ingunn Aadland som ledet. 

Les mer om Aadlands prosjekt fra intervjuet i Frelsesarmeens "Krigsropet" her: Kvinnene som forsvant

Anne Kristin Aasmundtveit fra Bibelselskapet var også foredragsholder på kurset. Aasmundtveit er forteller og forfatter og har lang erfaring med å formidle bibelfortellinger til barn. Hun innleget dagens workshop med å forklare konseptet "Show, don't tell". 

– Et godt grep kan være å vise lytterne situasjonen heller enn å bare si hva som skjer. Ta historien om kvinnene som kommer til graven i påskefortellingen for eksempel. Da går det an å si at de har grått, eller du kan fortelle at de har tårer på kinnene. Det er en situasjon lytterne kan kjenne seg igjen i, og selv tenke at da må de ha grått og vært lei seg. Det er med på å skape mer følelser og nærhet hos de som hører på, forklarer Aasmundtveit. 

Historiefortelling handler om tre ting, i følge Aasmundtveit, og det er beskrivelse, handling og føleleser. 

– Bibelen er flink på dette med handling. Det er veldig mye som skjer som blir ramset opp. Men ved å utvide historien, blant annet forklare landskapet og omgivelsene så sannsynlig som mulig, kan det være med på å gi en følelse og nærhet, forklarer hun. 

 Vi skal stjele fra hverandre

Før kursdeltakerne gikk sammen i små grupper fikk de utdelt tekster fra Bibelen. Utfordringen ble gitt: Hvordan fortelle disse historiene på en best mulig måte til den aldersgruppen du selv jobber med til vanlig? 

Ingen enkel oppgave. 

– Dere vet bedre enn meg hvor ærlige barn kan være. De sier ifra hvis de ikke syns det er gøy å følge med. Så utfordringen er å holde på oppmerksomheten, sier Aasmundtveit.

Noen av bibeltekstene er ganske lange, så et viktig poeng er å kunne korte ned og bruke et lettere språk. 

– Men dere må ikke undervurdere lytterne deres, eller fortellingene. Det å forenkle betyr ikke å gjøre det lettvint. 

Etter å ha jobbet med tekstene med tegning, fortelling, forklaring og beskrivelse, samlet alle deltakerne seg igjen for å dele erfaringer. 

– Jeg ble først skikkelig motløs. Dette var ikke noe gøy. Så åpnet det seg, og historien ble spennede å fortelle, sier en av kursdeltakerne. 

Deltakerne fikk øve seg på å leve seg inn i fortellingen. Ved å skape et bilde av landskapet, bakken, luften, lukter og lyder, er det større sjanse for å gi lytterne tydeligere bilder i hodet.

– Dette er et verksted, vi er hele tiden underveis. Poenget med at vi er her sammen og jobber med dette er at vi skal stjele ideer fra hverandre, sier Aasmundtveit.