I §1 i Lov av 19. juni 1969 om katekettjeneste står det: «Etter avgjerd av departementet kan det i ein kyrkjelyd skipast kateketstilling». Loven fortsetter med «Kateketen skal særleg ha ansvar for undervisningsarbeidet i kyrkjelyden, m.a. konfirmantundervisning, ungdomsarbeid og studiearbeid».

Og slik begynte det.

– En liten gruppe dedikerte kateketer gikk opp veien og skapte en ny faggruppe i kirken, forklarer Kristine Aksøy. Hun er leder for seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet.

Aksøy har også jobbet som kateket og er tidligere høyskolelærer ved kateketutdanningen på MF. Hun har vært leder for implementeringen av trosopplæringsreformen fra 2003.

– Da kvalifikasjonskravene kom på plass, ble det arrangert et nasjonalt videreutdanningsprogram for kateketer i tjeneste (KIT-kurset). Dette var viktig for å etablere et fagfellesskap for kateketene. Med trosopplæringsreformen økte antallet undervisningsstillinger radikalt, legger hun til.

Opprettelsen av katekettjenesten var et uttrykk for en erkjennelse om at folkekirken må prioritere at barn og unge blir kjent med troen og kirken som de er døpt inn i. Og det var et signal om at læring i kirken er en helhetlig tjeneste som omfatter alle aldersgrupper.

– Undervisning har blitt et egent fagfelt med dedikerte ansatte som inspirerer, utfordrer og lærer av hverandre, sier Harald Skarsaune. Han er generalsekretær i Kirkelig undervisningsforbund (KUFO).

7. november arrangeres det en fagdag for å markere jubileet. IKO - Kirkelig pedagogisk senter, MF-KOM, KUFO, KA Arbeidsgiverforening for kirkelige virksomheter og Kirkerådet arrangerer dagen sammen.

Les mer om fagdagen her.

På bildet: Trosopplæringsleder Beate Sørensen og kateket Marianne Gullhaugen i Ellingsrud og Furuset menighet i Oslo. Her feirer de pinse i kirken. 

 

«En helt vanlig dag på jobben»

Dagen starter med et stabsmøte, før en løper videre til samtale om utdeling av 6-års bok med presten. Samtidig småkoker suppen som skal være klar til konfirmantsamlingen. Ungdomslederne kommer og konfirmantsamlingen planlegges. Suppen er ferdig, samlingen nærmer seg, og konfirmantene kommer til kirken.

Dette er bare et eksempel på hvordan en dag for en kateket kan se ut.

– Dette viser en av mange positive sider med å jobbe i kirken: En mangfoldig og variert arbeidsuke der en møter mange forskjellige mennesker, sier Jan Christian Kielland. Han er kirkefagsjef i Kirkerådet. 

En kateket har hovedansvaret for det pedagogiske i kirken, og en viktig oppgave er konfirmantarbeid. Kateketen har også ofte hovedansvaret for kirke-skolesamarbeidet.

– Arbeidsoppgavene kan variere fra kateket til kateket. Det er stor frihet til å påvirke egne arbeidsoppgaver. Kateketen er ofte involvert i trosopplæringsarbeidet i menigheten, med alt fra babysang til ledertrening, forteller Marianne Gullhaugen, tidligere kateket i Ellingsrud og Furuset menigheter. Nå er hun IKO-rådgiver innen kirkelig undervisning.

 

Kirke-skole samarbeid

Med loven fikk undervisning en tydeligere plass i kirkens tjenester.

– Det har blitt en mer systematisk og planmessig undervisning i menighetene. Menighetene er i dag like mye en «undervisende menighet» som en «gudstjenestefeirende menighet», sier Erling Birkedal, førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF vitenskapelige høyskole.

Kateketen har ofte en vesentlig rolle i kirkens kontakt med skolen. Et forhold som har forandret seg radikalt de siste 50 årene. Det er ikke lenger skolens ansvar å jobbe med kirkelig opplæring. Men med et godt kirke-skole-samarbeid, kan kirken være en viktig medspiller i møte med høytider, tradisjoner og kultur.  

 

Hvilke utfordringer venter?

– Det er en kjempeutfordring for oss som folkekirke å legge til rette for at kirkens mange medlemmer kjenner troen de er døpt til. Så har vi en enda større utfordring i å få foreldre til å velge dåp for sine barn, sånn at denne gaven blir gitt videre til generasjonene som kommer, sier Jan Christian Kielland.

Kielland slutter seg til det offensive utsagnet fra utvalget som la fram trosopplæringsreformen i 2000: «Bare den kirke som overleverer, overlever!».

Kirken må stadig gjennomtenke innhold og form på undervisningen i et samfunn som er i endring, og som blir mer og mer mangfoldig. Vi kan ikke ta kunnskap om kristendommen som gitt.

– Vi trenger kompetente og engasjerte medarbeidere som kan lede arbeidet i menighetene. Kirken må levere kvalitet og være troverdige i sin undervisning. Kateketen må se seg som leder av menighetens undervisning, og spille på lag med andre ansatte og frivillige medarbeidere, legger Erling Birkedal til.

Harald Skarsaune i KUFO henviser også til utsagnet om at kirken må overlevere for å overleve.

– Det starter i dag! Utfordringene henger sammen med kirkens rolle og oppslutning i framtiden. Kirkelig undervisning og arbeid med barn og unge vil derfor være vesentlig for kirkens framtid, sier Skarsaune.

I høst kommer det en temautgave av Prismet om kirkelig undervisning i forbindelse med jubileet. Det kan du motta i posten, eller lese digitalt. Les mer om det her