Det var omtrent 350 mennesker samlet til familiegudstjeneste i Karasjok kirke andre søndag i februar. Alle satt trangt og godt, og med noen ekstra stoler helt bak i foajeen fikk alle plass. Flesteparten hadde pyntet seg, og sett fram til denne dagen. For bare tre dager siden var det samenes nasjonaldag, og helgen hadde vært preget av feiring. Blant folkene i kirka var det femti 4- og 5-åringer som på forhånd hadde mottatt invitasjon til dagen. Kanskje de var ekstra spente?

På bordet oppe ved presten lå de stablet, en kirkebok til hver. Alle bøkene så helt like ut, men hvis du så ekstra godt etter, kunne du se en liten forskjell. Flesteparten av bøkene hadde kommet rett fra trykk, og med ny tittel – Mu girkogirji! For første gang ble denne fireårsboka delt ut på både norsk og nordsamisk!

Denne vinteren kom nemlig IKO-Forlaget med en ny kirkebok oversatt til nordsamisk, som ble lansert på denne gudstjenesten. Det er kirkeboka «med det store firetallet utenpå», som flere har et forhold til. Nå kan både norsktalende og nordsamisk-talende barn få den samme boka.

Bevare språket
Silje Marie Veimæl Holm var i kirka sammen med datteren Saga Màrjà. Silje husker godt at hun også fikk utdelt kirkebok på nordsamisk da hun var liten, og nå er det datterens tur.

–  Jeg setter utrolig stor pris på at boka kommer på nordsamisk, så kan vi lese i den sammen. Det er viktig for å bevare og ta vare på det nordsamiske språket, sier moren.

Både hun og datteren er tospråklige, og kan lese både norsk og nordsamisk, men Saga Màrjà foretrekker å snakke samisk.

Saga Màrjà svingte seg rundt i kirka. Hun er veldig glad i å pynte seg, og hadde på seg helt ny kofte for anledningen.

Datteren sin tur
Berit Oskal-Somby og Leif Anders Somby kom til kirka sammen med datteren Biret Emilie. Hun hadde fått invitasjon og skulle få utdelt kirkebok.

Både Berit og Leif Anders husker godt at de fikk utdelt kirkebok da de var på Biret Emilies alder. Da fikk de den aller første kirkeboka, skrevet av Marit Rypdal (1972). Denne ble også oversatt til nordsamisk, og det var den de fikk da. De syns det er flott å kunne komme til kirka sammen med Biret Emilie som nå skulle få sin helt egen girkogirji.

Det er flere som er enige med disse foreldrene, og som setter stor pris på at språket deres blir tatt med videre i en ny fireårsbok. Spesielt for tospråklige familier, kan bøker som dette være med på å holde på det nordsamiske i hverdagen.

Fint at ingen trenger å skille seg ut
Samisk kirkeråd har vært med på produksjonen, de har stått for oversettelse og kvalitetssikring av endringer tilpasset den samiske kulturen. Det var de som kom med ideen om å oversette fireårsboka som IKO-Forlaget allerede hadde gitt ut.

– Uansett hvilken versjon flertallet av barna i en menighet ønsker, er det fint at ingen trenger å skille seg ut ettersom bokens forside er lik, sier rådgiver Sigrid Karine Paulsen i Samisk kirkeråd.

På denne gudstjenesten fikk de fleste boka på nordsamisk, og noen på bokmål.

Slo opp i boka med barna
Prosten i Karasjok Egil Lønmo prekte om den bortkomne sauen på gudstjenesten, for både store og små. Deretter var det utdeling av Mu girkogirji, og Samisk kirkeråd var med på å dele ut boka til alle barna. Nesten femti 4- og 5-åringer fikk sin helt egen kirkebok denne dagen. Etter utdelingen viste presten alle barna hvor det stod om nettopp den bortkomne sauen i kirkeboka, og barna fant det fram selv. Også da de skulle synge sanger, bladde de opp i den nye boka.

Etter gudstjenesten var alle invitert til bløtkake, bidos og kirkekaffe. Konfirmanter i kirka hjalp til, og feiringen fortsatte.

Boka finner du i nettbutikken her

Les også mer om hvorfor samisk kirkeråd og IKO-Forlaget har gitt ut denne boka.

Ønsker du å se hele utvalget av samiske og kvenske produkter hos IKO-Forlaget? Se i nettbutikken her