- Hvordan har det vært å jobbe på IKO?

- Jeg har trivdes veldig godt på IKO både med å få jobbe med det som er IKOs visjon og oppgaver og sammen med medarbeiderne. De ansatte på IKO er en godt sammensveiset gjeng som alle gjør jobben sin på en utmerket måte. Som en sa «På IKO er det ingen unnasluntrere». Det som skaper det gode arbeidsmiljøet er at vi alle vet og anerkjenner at den enkeltes oppgave er nødvendig for at IKO skal driftes godt.

- Ble det slik du hadde forventet?

- Det ble bedre enn jeg hadde forventet.

Marianne Uri Øverland begynte i jobben på IKO 1. juli 2014. Hun ser tilbake på syv innholdsrike og givende år.

- En såpass liten organisasjon som IKO har stor evne til fleksibilitet og heldigvis også endringsvilje. Å gi ut bøker og å lage kurs og konferanser betyr at en hele tiden må tenke nytt, det holder ikke med det vi gjorde i fjor. Oppdragene er også blitt annerledes. Da jeg begynte var mentortjenesten innen trosopplæringsarbeidet en stor del av vår virksomhet. Etter hvert da det oppdraget ble borte, fikk vi frigitt tid til å arbeide bredere med ulike prosjekt. I prosjektarbeidet har også forskningsdelen blitt tydeligere, noe jeg er veldig glad for, sier hun.

IKO i dag
- Det viktigste med IKO i dag er vår store bredde innen trosopplæring og annen kirkelig undervisning der vi har produkter som strekker seg fra Babysang til fagutgivelser. Vi lager bøker for barn og unge, arrangerer kurs og konferanser for å dyktiggjøre de som arbeider ute i menighetene og driver faglig utviklingsarbeid og forskning for å hele tiden fornye faget. Den rollen vi har midt imellom akademia og praksis er unik, vi skal tolke akademia inn i praksis og vise versa. Det er en stor og viktig oppgave der vi er forholdsvis alene i kirkelandskapet.

- Er det noen bøker eller produkter du er ekstra stolt over har IKO-merket på seg?

- Jeg er stolt av mye, faktisk det aller meste av det vi gir ut. Spesielt at vi gjennom Dåpsklubben Tripp Trapp har et opplegg for trosopplæring i hjemmet fra barnet er født og fram til konfirmasjonsalder, at vi har et Kirkerotteteater som gleder smårollinger over det ganske land og at vi har et tidsskrift «Prismet» der vi utgir aktuell forskning og refleksjon om trosopplæringsarbeidet. Og det var stor stas da «Josef» av Tor-Åge Bringsværd som vi ga ut i fjor kom med på Innkjøpsordningen og at vi samme år fikk gitt ut en ny 4-årsbok.

- Hva blir viktig for IKO framover?

- Det er å hele tiden være aktuell og levere de produktene det er behov for, og samtidig være tro mot det som er vår oppgave og som visjonen vår så fint uttrykker «å skape rom for kristen tro, håp og undring.» Det var også vår rolle i 1945, men innholdet har endret seg i takt med det samfunnet vi lever i. IKO skal holde fast på sitt grunnlag og samtidig nytolke det inn i nye utfordringer.