Er Kirkerotteforestillinger en del av den lokale trosopplæringen, kan følgende tekster brukes i plandokumentet:  

• Begrepsparet Livstolkning og livsmestring er et av tre hovedbegrep i «Gud gir, vi deler», Den norske kirkes plan for en systematisk trosopplæring: I alle teaterstykkene er mellommenneskelige tema sentrale. Alle stykkene handler om spørsmål som: Hva er sant og viktig? Hvem er egentlig min neste? Sammen med barna reflekterer karakterene i stykket om hvordan man kan møte noen som tenker og handler annerledes enn en selv. På den måten utfordrer stykkene barna til å reflektere over hvordan de kan handle i praksis i sin egen hverdag. Stykkene tar opp grunnleggende sider ved menneskelivet som: vennskap og relasjoner, godt og ondt, rett og galt, tilgivelse og forsoning

• Kristen tro og tradisjon er det andre av hovedbegrepene i en systematisk trosopplæring. I følge avsnittet «Kirken» skal barn og unge få kunnskap om og kjennskap til sin lokale kirke. Å utvikle tilhørighet til kirken er et hovedelement i alle stykkene med Kirkerottene.  Kirkerottene viser gjennom samtale, relasjoner og sang at de trives og føler seg hjemme i kirken – Guds hus. I teaterstykkene lærer barna at alle er verdifulle gjennom fortellingene om Sakkeus, Den Barmhjertige samaritan og Sauen som ble borte – og funnet igjen. Bønn er også et sentralt tema i forestillingen. Aftenbønnen «Når en lang dag er over» er med i alle stykkene.

• Kristen tro i praksis er det tredje av hovedbegrepene i en systematisk trosopplæring. Praksis som bønn, sang, musikk og kultur er nevnt konkret som eksempler i presentasjonen av hovedbegrepet. Stykket inneholder flere sanger som gir barna anledning til å uttrykke seg selv: Uttrykk for tro, trygghet, undring og glede er sentralt i sangene i teaterstykkene. Det er utarbeidet materiell som menighetene kan bruke i forkant og som legger til rette for praksis og samspill mellom barn og voksne.
Aktiv deltakelse er også et eksempel på kristen tro i praksis. I alle teaterstykkene blir barna invitert til å være med å gi respons, og synge aftensang/kveldsbønn underveis i stykket.  Den samme kveldsbønnen gjentas i alle stykkene: «Når en lang dag er over». Dette er med på å skape gjenkjennelse. I alle stykkene er også nestekjærlighet (diakoni) et gjennomgående tema som blir konkretisert gjennom bibelfortellingene og som tydelig engasjerer barna.