Utkast høringssvar

1. Åpen barnehage

Åpne barnehager er både overregulerte og underregulerte i dagens barnehagelov. Årsaken til dette er at de er få og små enheter. De åpne barnehagene blir lett oversett når målet er å lage reguleringer som forbedrer ordinære barnehager og systemene rundt dem. IKO frykter at dette også skal skje også i denne runden med endringer av barnehageloven. Med unntak av den gode nyheten om at alle åpne barnehager får unntak fra kravet om å være selvstendig rettssubjekt (15.3.4), finner vi ikke noe i høringsnotatet som kan si noe om hva Kunnskapsdepartementet mener om framtiden til barnehagetypen åpen barnehage.

Ifølge barnehagefakta.no er det 73 åpne barnehager som er «private», det vil si drevet av organisasjoner, menigheter eller privatpersoner. Av disse er 24 medlemmer i IKOs barnehagenettverk. IKO regner seg derfor som den aktøren utenfor myndighetene som har kontakt med flest åpne barnehager.

IKO mener:

  • Forslagene må i større grad sikre at åpen barnehage kan videreføres som pedagogisk virksomhet.
  • Høringsnotatet gir et eksempel på at åpen barnehage er både underregulert og overregulert. Proposisjonen som følger høringen, må rette opp i dette inntrykket.

IKO foreslår:

  • Kunnskapsdepartementet bør invitere sentrale aktører for åpne barnehager til et innspillsmøte om finansiering og styring av private åpne barnehager. Dette kan være IKO, KA, Virke, KFUK-KFUM, Kirkens bymisjon, Blå kors, og eieren av seks åpne barnehager i Kristiansand. BFD bør også inviteres, siden åpen barnehage er en viktig samarbeidspartner for de kommunale helsestasjonstjenestene og barnevernstjenestene, og kan bidra til større måloppnåelse for disse. Vi viser til regjeringens barnehagestrategi, kap. 2.2, hvor det uttrykkes et «behov for å innhente mer kunnskap om og erfaringer fra barnehager og familiebarnehager og deres rolle i det samlede barnehagetilbudet.»

Minstekrav til bemanning og finansiering i åpen barnehage

Vi viser til avsnitt 12.3.4.2, om at kommunen skal legge vekt på barnehagetypen i lokal forskrift om tilskudd.

Forslaget inneholder ingen sentrale krav til minstefinansiering av hver barnehagetype, med unntak av det vage begrepet «bunnplanken». Begrepet viser ikke til en minstefinansiering, men til konkrete driftskrav i nasjonalt regelverk, herunder minstekrav til bemanning og kompetanse (jf. kap. 12.3.1). Kravene til pedagogisk bemanning i åpne barnehager går ikke fram av forskriftene eller forslag til nye forskrifter. Kravene blir gitt i en tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet datert 01.01.2016, jf. brev fra Utdanningsdirektoratet til Fylkesmannsembetene datert 26.08.2014. Det er derfor usikkert hva den såkalte «bunnplanken» betyr i åpen barnehage.

Det bør derfor gis et minstekrav for finansiering av godkjente, private åpne barnehager, enten som en presisering av at finansieringen minst skal tilsvare bemanningskravet for åpen barnehage, eller som en konkretisering som i dagens tilskuddsforskrift § 8. Dersom et slikt minstenivå ikke blir en del av det nasjonale regelverket, frykter IKO at kommuner kan argumentere for å sette tilskuddet til kr 0 pr barn. Siden åpen barnehage ikke er et lovfestet tilbud, hender det stadig at åpen barnehage står først på kommuneadministrasjonenes kuttplan. Det er viktig å merke seg at åpen barnehage likevel bidrar indirekte til å oppfylle kommunens lovfestede krav om barnehagetilbud, helsetilbud og introduksjonstilbud for nyankomne, for å nevne noe.

IKO mener:

  • Bestemmelsene i nåværende tilskuddsforskrift § 8 må videreføres i form av et krav om et minstenivå av finansiering, som sikrer at åpen barnehage fortsatt kan bestå som en pedagogisk virksomhet.
  • Proposisjonen som følger høringen, må avklare om kommunen har mulighet til å sette tilskuddet til godkjente, åpne private barnehager til kr 0 pr barn eller ikke.

Krav om revisjon av regnskap i åpen barnehage

Vi viser til avsnitt 16.3 og forslag til økonomiforskrift § 7, om å innføre krav til revisjon av en statsautorisert revisor for alle barnehager.

Vi viser til avsnitt 15.3.4, hvor det framgår at ingen private åpne barnehager har tilskudd på over 3 195 000 kr. Vi antar at de fleste åpne barnehagene har tilskudd som er langt lavere enn dette. Det vanlige grensenivået for revisjonsplikt for andre selskaper, er driftsinntekter på 7 millioner kroner.

Revisjon er en uforholdsmessig stor kostnad i de åpne barnehagenes økonomi, særlig sammenlignet med hvor liten nytte det vil ha. Krav om revisjon tolker vi som en overregulering av åpne barnehager, som kunne vært unngått om åpen barnehage var drøftet separat i høringsnotatet.

IKO mener:

  • Barnehager som er en del av virksomheter som ligger under terskelverdiene som er gitt i medhold av aksjeloven § 7-6, må unntas fra kravet om revisjon.

Åpen barnehage i barnehageloven

Vi viser til avsnitt 5.2.5, om barnehagetyper etter barnehageloven.

Høringsnotatet tar feil når det sier: «Barnehageloven skiller mellom følgende barnehagetyper: ordinære barnehager, åpne barnehager og familiebarnehager» (s. 61). Det riktige er at åpen barnehage ikke var et begrep i barnehageloven før det ble innført som unntakskriterium i § 7 a og § 23 a, jf. Prop 82 L (2021–2022).

Dette er et eksempel på at åpne barnehager er underregulerte. Barnehagetypen blir ikke definert i loven, og knapt heller i forskriftene. Begrepet er innarbeidet i barnehagesektoren, så det trenger ikke være et problem i seg selv. Likevel mener vi at en bedre lovregulering av barnehagetypen kan bidra til bedre anerkjennelse av åpne barnehager, og forståelse for den rollen de åpne barnehagene spiller i barnehagetilbudet der de finnes. Bedre lovregulering vil også føre til større bevissthet for lovgiverne om hva som er forskjellene på ordinære og åpne barnehager. Det kan bidra til å unngå overregulering, forstått som at reguleringer som er ment for ordinære barnehager, blir til utilsiktede reguleringer av åpne barnehager. Kravet om selvstendig rettssubjekt er et eksempel på en slik overregulering.

Vi viser også til regjeringens barnehagestrategi, kapittel 2.1, der åpen barnehage blir nevnt som et mulig godt rekrutteringstiltak for ordinære barnehager.

IKO mener:

  • Proposisjonen som følger høringen, må ha et eget kapittel om åpne barnehager, der særtrekkene med barnehagetypen blir drøftet separat, og der fordelene med åpen barnehage blir løftet fram.
  • Departementet bør vurdere å definere åpen barnehage i barnehageloven.

Lavere barnetall i åpen barnehage

Vi viser til avsnitt 7.3.2, om adgang til å redusere antall barnehageplasser en åpen barnehage er godkjent for. Vi viser også til kapittel 24, foreslått forskrift om rapportering av barn i private barnehager.

Det vil aldri være aktuelt for kommunen å redusere antallet godkjente plasser i en åpen barnehage. Godkjenningstallet er i praksis kun basert på lekeareal.

Kommunene har stor variasjon i hvordan de fastsetter et «lavere barnetall» for utmåling av tilskudd, jf. tilskuddsforskriften § 8 fjerde ledd annet punktum. Tellerutiner og gjennomsnittsberegning er forskjellig fra kommune til kommune. Tellerutinene er til stor ulempe og stress for de åpne barnehagene, og noen av utregningsmåtene for gjennomsnittlig oppmøte gir urimelig lave barnetall sammenlignet med faktisk oppmøte på travle dager. Det er ingen kostnader å kutte i de åpne barnehagene. Hvis barnetallet er for lavt til at tilskuddet blir tilstrekkelig, kan ikke åpne barnehager kompensere ved å nedbemanne, siden de kun har det antallet ansatte som skal til for å opprettholde minimumsdrift.

IKO foreslår:

  • Den foreslåtte forskriften om rapportering av barn i private barnehager bør inneholde en egen paragraf som spesifiserer hvordan eventuell gjennomsnittsberegning av oppmøte i åpne barnehager skal skje.

Barn fra andre kommuner i åpen barnehage

Vi viser til avsnitt 9.3, om å lovfeste at private barnehager skal melde fra til kommunen og til kommunen der barnet er bosatt ved opptak av barn fra andre kommuner. Åpne barnehager omfattes ikke av forslaget.

Drammen kommune har bedt Baltazar barnehage, avdeling åpen barnehage, om å rapportere kun de barna som har bosted i kommunen, i tallgrunnlaget som kommunen bruker for å «legge et lavere barnetall til grunn» jf. tilskuddsforskriften § 8 fjerde ledd annet punktum.

IKO mener:

  • Åpne barnehager skal ikke ha hjemmel til å samle inn personopplysninger om barnas bostedskommune med formål om å utlevere slik info til barnehagemyndigheten. Dette må uttales eksplisitt, for eksempel i forskrift om rapportering av barn i private barnehager.

Unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt for åpne barnehager

Vi viser til avsnitt 15.3.4.

Vi takker for at de aktuelle åpne barnehagene og IKO endelig er blitt hørt.

På side 166 i høringsnotatet står det: «Departementet viser til at det er gode grunner til at åpne barnehager som er en del av en kjede, bør gjøres om til selvstendige rettssubjekter med egne offentlige regnskaper.» Vi har ikke sett disse grunnene. Særegenhetene og størrelsene ved åpen barnehage har ikke vært et tema for høringer, proposisjoner og innstillinger i forbindelse med innføringen av kravet om selvstendig rettssubjekt.

Høringsnotatet drøfter også om det kunne vært et eget unntak for små åpne barnehager, uten å innse at alle åpne barnehager er små – forstått som at de har lave driftsinntekter.

IKO mener:

  • Forslaget om unntak for alle åpne barnehager er viktig.