Skole - kirkesamarbeid

Formålsparagrafen og læreplanene for skolen gir tydelig åpning for skolens samarbeid med så vel Den norske kirke, som med andre tros- og livssynsorganisasjoner og andre kirkesamfunn.

I tillegg til samarbeid peker både formålsparagraf og plan opp til varierte arbeidsmåter som skal bidra til å formidle ulike sider ved KRLE-faget såvel som andre fag. Dette åpner for forskjellige former for konkretisering, for eksempel gjennom skolebesøk i en kirke eller lignende. Både kirke og skole må være oppdaterte på rammer og lover slik at samarbeidet foregår på gode og ryddige måter.

I løpet av de siste årene er skolen og samfunnet blitt mer bevisst på spørsmål knyttet til religionsfrihet og forhold mellom majoritet og minoritet, og mangfold er et viktig begrep i det nye læreplanverket. Denne bevisstgjøringen preger og bør prege skole-kirkesamarbeidet. Fritaksretten skal ikke bagatelliseres, men fremholdes fra kirkens side som noe positivt, som en viktig rettighet – uansett hvor mange som benytter seg av den. Elevers religiøse bakgrunn og identitet er noe som skal møtes med respekt og varsomhet, også i møtepunktene mellom kirke og skole. Skolen og kirken må ha høy bevissthet om menneskerettslige konvensjoner, og begge parter må kunne navigere godt med hensyn til informasjon, fritaksrett og grensene mellom forkynnelse og undervisning.

Læreplanene gir muligheter
Debatten om KRLE-faget, skolegudstjenester, forholdet mellom majoritet og minoritet, aktiv og passiv påmelding, forkynnelse og undervisning er stadig aktuell. Noen blir usikre på hva som er lov og hva som ikke er lov. Det er store lokale variasjoner i i samarbeidet mellom kirke og skole. Noen steder er det skolegudstjenester rundt høytidene, og andre steder markeres høytidene med andre typer samlinger i kirkerommet eller på skolen. Noen steder er det et veletablert og omfattende skole-kirkesamarbeid, og andre steder er det mer sporadisk. Formålsparagrafen (Opplæringsloven § 1-1), den overordna delen av læreplanverket, kompetansemål og kjerneelementer i KRLE og i mange av de andre fagene, gir grunnlag for mye godt kirke-skolesamarbeid.

Fagplanene som gjelder fra 2020 er bygd opp med kjerneelementer og kompetansemål etter gitte klassetrinn. Den enkelte skole lager innholdsplaner for de ulike fag, og det læreverket de bruker er viktig med tanke på innhold i de enkelte klassetrinn. Det er i skolens lokale læreplan at kirke og skole i samarbeid må finne møtepunkter. 

Behov for opplevelse og erfaring
Med innføringen av KRL/RLE/KRLE-faget kan skolens samarbeid med både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn være like omfattende som før, både innen KRLE og innen skolens totale virksomhet. Skolegudstjenesten er forankret i den overordnede delen av læreplanverket, mens det øvrige samarbeidet normalt er  forankret i kunnskapsmålene i KRLE-faget og i de andre skolefagene. I respektfullt samarbeid kan kirke og skole samarbeide om blant annet høytidsmarkering og kunstopplevelser, om kirkemusikk og hellige tekster.

Høsten 2021 kommer en ny og oppdatert bok fra IKO som handler om skole-kirkesamarbeid basert på nye læreplaner.