Denne boken undersøker hvordan spiritualitet og levd religion kommer til uttrykk i kirkens trosopplæring. Den gir viktig kunnskap til alle som jobber med trosopplæring eller ønsker å forstå mer av hvordan levd kristen tro og kristen spiritualitet utfolder seg i kirkens trosopplæring. Ikke minst i en post-kristen kontekst er dette interessant – hvordan utfolder levd kristen tro seg i en kultur der troen på Gud ikke lenger er selvfølgelig?

Boken bygger på og presenterer resultatene fra en empirisk kvalitativ undersøkelse gjennomført av etablerte forskere innenfor spiritualitets- og trosopplæringsforskning. I denne empiriske studien er både kirkelig ansatte og barn som har deltatt i trosopplæringstiltak intervjuet. I tillegg er det foretatt observasjon av gudstjenester. Gjennom analysene i boken kan leseren få et glimt inn i enkeltmenneskers levde tro og levde religion slik den utfoldes i kirkens trosopplæring. Dermed kommer leseren tettere på troen slik den leves.

Bokens kapitler viser en livsnær og kompleks religiøsitet blant dem som er intervjuet – og forfatterne av boken argumenterer for at særlig barna plukker litt herfra og litt derfra i sin spiritualitet. Ressurser fra kirkens tradisjon brukes – men brukes til tolkning og mestring av eget liv sammen med ressurser de finner andre steder. Også de ansattes spiritualitet bærer preg av å være formet av egne erfaringer og egen troshistorie, men de ansatte anvender i større grad enn barna ressurser fra etablert kristen tradisjon. Samlet sett viser boken noen av de porøse grenseoppgangene mellom det som ofte betegnes som institusjonalisert religion og mer individuell spiritualitet.

Boken henvender seg særlig til studenter og forskere innenfor religions-og teologifag, men den kan også være av interesse for en videre lesergruppe.